Den internasjonale dimensjonen – et uryddig begrep?

Det slår meg hver gang jeg kommer tilbake til kontoret etter et lengre utelandsopphold eller kanskje bare etter en helg sammen med familie og venner.

Mangfoldet. Det ekstreme mangfoldet i oppgaver som man som internasjonalt ansvarlig har ansvar for.

Ja for når man er internasjonalt ansvarlig – hva gjør man egentlig da? For min del har jeg å gjøre med alt som skjer internasjonalt når det gjelder høyere utdanning.

Wow. Ikke mer altså?

Faglig schizofreni

La oss nå se hva det kan inneholde. På pulten min har jeg to bøker om den EU-initierte Lisboa-strategien – en strategi for en fornying og forbedring av Europa basert på forskning, utvikling og utdanning – med økt grad av bedriftsøkonomiske tilnærminger. Jeg har også to bøker om Bologna-prosessen, som jeg har beskrevet i mine to foregående blogginnlegg. Deretter har jeg nasjonale rapporter om utdanningssystemene i Ungarn, Colombia, Saudi-Arabia, Libanon, Japan, New Zealand, Australia, Tunisia, Jordan, Kina og Østerrike.

Bologna at the Finish Line er studentenes egen oppsummering av Bologna-prosessen.

Jeg har en perm med oppsamlet materiale om gratisprinsippet i høyere utdanning – et prinsipp om at høyere utdanning skal være gratis og statens ansvar. I permen forsøker jeg å samle all informasjon jeg finner om utviklingen av skolepenger i fortrinnsvis Europa, men også resten av verden. Slik skal vi forsøke å kartlegge og forberede oss på en skolepengedebatt her til lands.

Ja så var det tilstandsrapporten for høyere utdanningsinstitusjoner i Norge for 2009; her forsøker jeg å få en oversikt over tilstanden til internasjonaliseringsarbeidet som i følge regjeringen skal foregå på universitetene og høgskolene våre.

Jeg har en utskrevet notisbok fra min reise i Colombia, der jeg besøkte studenter og akademikere som fortalte om et liv fylt av trusler og drap når de organiserte seg for å jobbe for et bedre utdanningssystem og mindre menneskerettighetsovergrep. Les mer om reisen vår i denne bloggen.

Alt eller ingenting?

Innad i de arbeidsområdene som utgjør min jobbhverdag ligger temaer som kvalitet i høyere utdanning (derav nasjonalt og europeisk kvalifikasjonsrammeverk, nasjonale kvalitetssikringsorganer, kvalitet versus internasjonale rangeringer av utdanningsinstitusjoner, kvalitet versus skolepenger, fleksible vurderingsformer og fleksible utdanningsløp og godkjenning av uformell utdanning –> livslang læring,  veiledning og oppfølging av studenter, studentsentrert læring, m.m.), studentvelferd/ lik rett til utdanning (skolepenger versus tilgang til utdanning, studentboliger, studenthelse –> fysisk og psykososial helse, finansieringsordninger for studenter, rettigheter for funksjonshemmede studenter, rettigheter for LHBT-studenter –> lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, m.m.), internasjonalisering hjemme (internasjonale studenter og deres situasjon i Norge, institusjonenes utvekslingsavtaler, kvalitet i utveksling, institusjonenes infrastrukturer for å ta til seg kunnskapene som utvekslingsstudenter og internasjoanle studenter tar med seg til Norge, retten til å reise på utveksling, kvotestudenter, finansieringsordninger for norske utvekslingsstudenter), den internasjonale kampen for studentrepresentasjon i alle relevante politiske fora som har direkte konsekvenser for studenters hverdag,

Massive protester mot menneskerettighetsovergrep i Colombia

og internasjonal solidaritet (studenter og akademikeres rett til å organisere seg, FNs menneskerettigheter, demokrati og utvikling, bistandsarbeid).

Jeg finner mye mer om jeg tenker over saken i bare noen minutter til (merk deg for eksempel at jeg verken har nevnt UNESCO eller andre globale arenaer for utdanningspolitikk). Men jeg skal ikke kjede deg, eller overrumple deg, med det. Jeg ville bare ta noen minutter til å vise hva det er jeg egentlig driver med. Sånn ca.

Prioriteringenes smerte

Slik at du kan forstå at uansett hvor spennende og lærerikt European Student Summit i Wien var, så er jeg fremdeles på jobb kl. 20 i dag, uten å ha fått fulgt det opp det grann. Alle de andre tingene på lista brant litt mer. Heldigvis brenner ikke Bologna-prosessen ut med det første. Og heldigvis har jeg den mest spennende jobben jeg kan tenke meg.

  1. No trackbacks yet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: